Så rart å være så liten!

Ordet lyrikk betyr lyre og kommer fra det greske ordet lyra. Lyrikk er en av tre hovedsjangere som befinner seg innen skjønnlitteratur. Lyrisk dikning er som du forstår av navnet dikt. Det har allikevel en veldig nær tilknytning til sand, dans og musikk. Mange lyriske dikt har sand eller musikk til. Den opprinnelige lyrisk dikning var dikt som faktisk ble sunget til lyrespill, der kommer igjen navnet; lyre. Det finnes mye forskjellig lyrisk dikning og det mye som kjennetegner de lyriske tekstene. For eksempel så sier de lyriske tekstene mye med svært få ord, diktene er ofte korte men det blir fortsatt sagt mye. Mange av diktene inneholder musikalske eller andre virkemidler som for eksempel rim og rytme. Lyriske tekster har også en nærhet mellom selve stemmen i teksten og det som omtales. Med det mener jeg at det er en utenfor som ”forteller” oss hva som skjer. Hvis et dikt for eksempel handler om en morder så er det ikke sleve morderen som forteller hva som skjer, men en utenfor.

Så rart!
Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i en slik liten mage?

Diktet ”så rart!” er skrevet av Inger Hagerup i 1959. Inger Hagerup er en kjent for sine barnevers som ”så rart!” og ”lille persille”. Før hun begynte å skrive barnevers jobbet hun i avisen Friheten som en litteratur anmelder.

Diktet er på en måte delt i to og handler om to forkjellige ting. I den første delen handler det om en flaggermus og hvordan det er å være en slike en. I den andre delen handler det om en edderkopp og hvordan det er å være en edderkopp. Dette diktet han en fin rytme, og hvis man hører etter så er det som om man kan synge det. Grunnen til at jeg liker dette diktet tror jeg er fordi jeg alltid hørte på det når jeg var liten og det minner meg veldig om gode minner fra barndommen. Et slikt dikt får en person til å tenke om hvordan det er å være en så liten skapning, og hvor stor rolle den egentlig har. Jeg tenker egentlig ikke så veldig på at edderkopper og flaggermus finnes, og da når Inder Hagerup setter det veldig i perspektiv får hun meg faktisk til å tenke, hvordan klarer for eksempel edderkoppen å ha så mye tråd i sin lille mage? Grunnen til at jeg ville skrive om dette er som sagt at det minner meg på mange gode ting, og selve diktet er et humoristisk dikt som får deg til å tenke, men også til å le.

Bildet fant jeg her, og litt og Inger Hagerup fant jeg her.