En liten oppsummering

Jeg har nå blogget siden januar og fram til nå, og jeg må bare si at jeg liker det mer og mer for hver gang jeg blogger. Det er egentlig veldig deilig og fint å ha et sted hvor jeg kan skrive om skolen og andre ting som jeg interesserer meg for. Det blir allikevel flest innlegg som er skolereflektert. Etter at jeg har begynt å blogge har jeg lært noen ”triks” som for eksempel hyperkoblinger, noe som jeg ikke visste hvordan jeg lagde før.

Hele denne bloggingen gjør egentlig at jeg har blitt litt mer bevisst på blogger og slike ting. Jeg må ærlig innrømme at jeg var svært skeptisk når jeg fikk vite at vi skulle begynne å blogge. Jeg forsto egentlig ikke helt vitsen. Tenkte egentlig bare ”enda et nettsted jeg må huske passord på”, men nå trykker jeg gladlig inn passordet til min blogg ”klovnen Ida”.

Det har faktisk hendt mange ganger jeg sitter og gjør for eksempel matte leksen, og det er så kjedlig. Det er da jeg ofte kommer på bloggen min og tar en tur innom. Det er nemlig det som er så fint med en blogg. Det føles nemlig ikke som mye arbeid og slit når man gjør det. Det er en sånn ting man begynner å like mer og mer jo mer man gjør det, og syns etter hvert at det rett og slett er litt stas. Jeg håper vi forsetter med å blogge neste år også. Og til alle de som skal begynne i 1 neste år, håper jeg også for deres skyld at dette er noe norsk lærerne følger opp, for dette er slets ikke dumt! Faktisk litt morsomt.

Bildet fant jeg her

Fra produsenten av ungdomskolen, kommer nå....

Vi har nå jobbet med reklame i norske, og vi fikk i oppgave å lage en reklame for skolen, hvor målgruppen er 10 klassinger. Vi sto ganske fritt når det gjaldt hva slags produkt vi ville lage så lenge det var en reklame for Sandvika VGS. Gruppen min valgte å lage en trailer/reklame film hvor vi tenker at skolegangen er flere filmer. Vi sier f.eks. "fra produsenten av ungdomskolen", altså skolegangen på ungdomskolen er en film, og vi lagde derfor en trailer for etterkommeren, altså en trailer for skolegangen i Sandvika videregående skole. Musikken ble nøye utvalgt. Vi valgte den type musikk vi gjorde for det er en slik type musikk som bygger seg veldig opp mot slutten, akkurat som på en trailer. Vi valgte å ”herme” litt etter noen kjente reklamer som vi vet 10 klassingene har sett. Det som skjer med reklamen er at de da kjenner igjen mange av de replikkene vi har valgt å bruke. Vi brukte f.eks. den reklamen fra SAS - vi sponser skigutta igjen og krispo - en sprøere filmsjokolade. Det vi har gjort er å bytte ut hva de sier, men allikevel vil de aller fleste kjenne igjen mange av replikkene. Det kalles alusjon, og det er et svært viktig virkemiddel i denne reklamen. Noe som igjen fører til at folk vil huske reklamen, og da også mest sannsynelig vil begynne på Sandvika VGS, og det er jo det som er målet med reklamen.

Jeg har nå prøvd og prøvd å laste opp reklame filmen vår, men den vil rett og slett ikke. Kanskje den er for stor, jeg vet ikke. Men jeg ville allikevel publisere dette innlegget for å vise hva vi nå ha holdt på med i norsken, og for å fortelle bloggen min hvor morsomt det er å lage en reklame. Selv om man aldri har gjort det før.

Bildet fant jeg her

Reklame, reklame, reklame, reklame. Det er overalt!

Reklame! Bare jeg hører ordet begynner hjernen min å huske reklamer som jeg syns er gode, og dermed også produktet. Det er noe vi alle rett og slett vet hva er. Vi ser det hver dag, flere ganger om dagen, noen ganger til vår forargelse. Hva er vel egentlig ikke mer irriterende enn når man sitter og ser en film på TV og mitt i filmen kommer det reklamer på reklamer.

Reklames budskap er å skape interesse hos mottakeren. Den skal på en måte styre mottakeres vilje, dermed få mottakeren interessert. En reklame defineres ofte som en kunngjøring, hvor avsenderen får mottakerens oppmerksomhet. Det finnes forskjellige type reklamer, og målet er ofte forskjellig. I en kommersiell reklame er målet for avsenderen at mottakeren skal kjøpe produktet, altså at mottakeren skal bruke penger. Den andre typen er informativ reklame. I en informativ reklame er målet ikke å tjene penger men å få mottakerens oppmerksomhet om andre ting. Informativ reklame blir ofte brukt under politiske kampanjer, dermed er målet for en informativ reklame å sanke stemmer og endre holdningen til noen.

”Bruk bilbelte” er en reklame fra statens vegvesen. Det er en informativ reklame, der budskapet er å endre holdningene til Norges befolkning om bruk av bilbelte.

Mitt førsteinntrykk av denne reklamen er rørende. Den starter jo med at man ser en bil med noen skadde ungdommer, og det vekker for min del alltid min oppmerksomhet. Man lurer hva denne reklamen er for, og blir til at man ser hele. Det er jo som sagt en reklame fra statens vegvesen, og den reklamerer for å bruke bilbelte. Den er jo egentlig for alle som sitter, kjører bil, buss osv. Siden det er en reklame film kommer det nye bilder hele tiden og nye blikkfang konstant. Reklamen bruker dystre farger som gjør deg litt trist, og som gjøt at du skjønner at det er en trist reklame. Det er en slags kontrast helt i starten av reklamen. Vi ser vakker og fin natur, men så flytter kameraet seg, og da ser vi en et stygt syn, nemlig bilen i treet.

Helt i starten ser vi vakker natur, men så rister treet, og så flytter kameraet seg ned mot stammen av treet hvor vi ser en bil som har krasjet inn i et tre. Vi forflytter oss så inn i bilen hvor det ”ligger” tre ungdommer, unge menn som ser svært skadet ut. Etter hvert begynner guttenes sjeler å løsne seg fra deres kropper og drar opp mot himmelen. Det er en sjel som ikke kommer seg løs for han sitter med bilbelte. Så våkner han med bilbelte til live, og da slutter reklamen.

Bildet fant jeg her.

En morsom reklame

Nå er temaet i norske reklame. Jeg tror mange mener dette er et morsomt og interessant team som alle liker, for vi alle vet jo at reklame er en stor del av hverdagen til oss alle. Det er utrolig morsomt å se alle de forskjellige reklamene og hvor mye de faktisk påvikser oss, om vi vet det eller ikke. Det er en del morsomme reklamer og en del reklamer hvor jeg etter å ha sett den bare tenker ”oj, den var bra”. Reklamer har også en slags makt over oss på den måten at hvis den har en sang i bakgrunnen, blir man avhengig av den etter en liten stund. Et godt eksempel der mener jeg er Maria sangen av Blondie som spilles under alle reklamene til Maria bingo.no. En reklame jeg selv syns er ufattelig morsom er VG reklamen, hvor en gammel dame snakker og snakker. Grunnen til det tror jeg er at hun minner meg veldig om mormor, eller rett og slett om alle gamle damer. De er som hun på reklamen, de snakker og snakker. En utrolig morsom reklame.

Jan Erik Vald, en kjent lyriker

Gruppen min og jeg hadde om lyrikeren Jan Erik Vald. Han ble født 18. oktober 1939 i Oslo, men bor nå i den svenske hovedstaden Stockholm. Jan Erik Vald er ikke bare en lyriker men også en oversetter og litteraturskribent og –formidler. Det som karraktiserer hans måte å skrive dikt på er at han bruker verken rim eller rytme. Han har vært en svært viktig lyriker i det Norske dikt samfunnet hvor han har skapt interesse for lyrikk blant folket. Han har gjennom sin karriere fått sine politiske synspunkter gjennom blant annet diktene sine. Ikke bare det, han introduserte også retninger imagisme og kontretisme for Norge. Av hans verk valgte vi diktene ”Høst” og ”Det var den dagen”. Som sagt tidligere skrev Jan Erik få dikt med rytme og rim, og derfor var ingen av disse to med verken rytme eller rim. Temaet i ”Høst” er døden og hvor vakker og brutal den er for den som dør og for de som er etterlatt. Temaet i ”Det var den dagen” er ekteskap og hvordan det finnes oppturer og nedturer i ekteskapet. Nedturen tror vi er et utroskap som kvinnen har hatt, men mannen hennes, diktfortelleren tilgir henne, og dermed skal de på båttur i morgen.

Dette prosjektet syns jeg var en bra måte å jobbe på. Det var egentlig ganske greit at vi ikke fikk mer tid enn 45 minutter. Det gjorde at vi jobbet hardt den tiden vi hadde til ressurs. Informasjonen om Jan Erik Vald fant vi på Wikipedia, og bildet fant jeg her.

Så rart å være så liten!

Ordet lyrikk betyr lyre og kommer fra det greske ordet lyra. Lyrikk er en av tre hovedsjangere som befinner seg innen skjønnlitteratur. Lyrisk dikning er som du forstår av navnet dikt. Det har allikevel en veldig nær tilknytning til sand, dans og musikk. Mange lyriske dikt har sand eller musikk til. Den opprinnelige lyrisk dikning var dikt som faktisk ble sunget til lyrespill, der kommer igjen navnet; lyre. Det finnes mye forskjellig lyrisk dikning og det mye som kjennetegner de lyriske tekstene. For eksempel så sier de lyriske tekstene mye med svært få ord, diktene er ofte korte men det blir fortsatt sagt mye. Mange av diktene inneholder musikalske eller andre virkemidler som for eksempel rim og rytme. Lyriske tekster har også en nærhet mellom selve stemmen i teksten og det som omtales. Med det mener jeg at det er en utenfor som ”forteller” oss hva som skjer. Hvis et dikt for eksempel handler om en morder så er det ikke sleve morderen som forteller hva som skjer, men en utenfor.

Så rart!
Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i en slik liten mage?

Diktet ”så rart!” er skrevet av Inger Hagerup i 1959. Inger Hagerup er en kjent for sine barnevers som ”så rart!” og ”lille persille”. Før hun begynte å skrive barnevers jobbet hun i avisen Friheten som en litteratur anmelder.

Diktet er på en måte delt i to og handler om to forkjellige ting. I den første delen handler det om en flaggermus og hvordan det er å være en slike en. I den andre delen handler det om en edderkopp og hvordan det er å være en edderkopp. Dette diktet han en fin rytme, og hvis man hører etter så er det som om man kan synge det. Grunnen til at jeg liker dette diktet tror jeg er fordi jeg alltid hørte på det når jeg var liten og det minner meg veldig om gode minner fra barndommen. Et slikt dikt får en person til å tenke om hvordan det er å være en så liten skapning, og hvor stor rolle den egentlig har. Jeg tenker egentlig ikke så veldig på at edderkopper og flaggermus finnes, og da når Inder Hagerup setter det veldig i perspektiv får hun meg faktisk til å tenke, hvordan klarer for eksempel edderkoppen å ha så mye tråd i sin lille mage? Grunnen til at jeg ville skrive om dette er som sagt at det minner meg på mange gode ting, og selve diktet er et humoristisk dikt som får deg til å tenke, men også til å le.

Bildet fant jeg her, og litt og Inger Hagerup fant jeg her.

Katt eller menneske?

Å fabulere. Vi fikk i oppgave å skrive dikt. Deretter skulle vi skrive et av diktene her på bloggen. En av de oppgavene jeg gjorde var å skrive et dikt som beskriver en katt, men som egentlig handler om et menneske. Mitt dikt er slik;

Mine eiere elsker meg over alt,
de passer på meg selv om jeg gjør mye galt
Deres hender mot min pels,
det er jo det som virkelig tells!
De mater og klapper meg og gjør meg glad,
Vil aldri at jeg skal flytte, det var det de hvertfall sa!

Bildet av katten fant jeg her

Mannen som elsket Yngve

”Mannen som elsket Yngve” er en film som er basert på boka med samme navn som er skrevet av Tore Renberg. Filmen er regissert av Stian Kristiansen, og filmen er produsert i Norge i 2008. Jarle ble spilt av Rolf Kristian Larsen, Yngve av Ole Christoffer Ertvaag, Katrine som Ida Elise Broch og Helge ble spilt av Arthur Berning.

Handlingen i filmen finner sted på slutten av 80-tallet, mer presist i november 1989, det samme året som Berlin muren rives. Filmen følger den unge gutten Jarle som helt i starten av filmen verken har noen venner eller fiender, folk vet rett og slett ikke hvem han er. Under en klassetur møter han blant annet sin framtidige bestevenn og kjæreste.
Noen måneder senere lever Jarle det gode liv. Har den perfekte kjæresten, den kule bestevennen og et rocke band som begynner å bli bra. Men hva skjer når det starter en søt og snill gutt med navnet Yngve i klassen som Jarle får disse rare følelsene for. Det er nemlig det som skjer i denne filmen.

Jarle blir kjente med den nye gutten Yngve. Han hører på annerledes musikk enn hva Jarle gjør, og spiller tennis. Jarle vet ikke lenger hva han føler og når bandet endelig begynner å få konserter blir Jarle mer og mer usikker på hva han vil. Moren mister jobben og Jarle får enda mindre tid til å øve med bandet. De få timene han får kommet ut av huset spiller han heller tennis med Yngve, noe som Helge finner ut og som gjør han rasende, noe kjæresten Katrine også blir. Konserten kommer nærmere og nærmere og alt de gjør er å øve og øve og øve. Den dagen konserten finner sted bestemmer Helge seg for å ta narkotika, og Helge går da ut på scenen høy. Første sang kunne ikke gått bedre, alle synger med og danser. Andre sang derimot og festen etter blir ikke som noen hadde håpte, verken for Helge, Katrine, Yngve eller Jarle. Men dette er bare starten.

Filmen syns jeg er en av de beste norske filmene jeg har sett. Temaet legges fram på en spesiell og humoristisk måte, men allikevel på rent alvor. Allerede når Yngve starter i klassen får man vite at Jarle er ikke helt sikker på om han liker jenter eller gutter. Under filmen beholder han kjæresten sin Katrine som et slags virkemiddel for å vise at han er like normal som alle andre, han er ikke homofil. Jarle får mye å tenke på i filmen, og mye å velge mellom. Siden moren mister jobben må han være en støttespiller for henne, men må også være en god kjæreste, en bra bestevenn som møter opp på alle band øvelsene, og kanskje den han egentlig vil være kjæresten til Yngve. Filmen viser akkurat dette på en utrolig bra måte. Under filmen sitter man og ler, har medfølelse med de forskjellige menneskene og sitter rett og slett med en god følelse om en bra film. Allikevel er det noen uklarheter man ikke helt ser på sutten av filmen. Personlig forsto jeg ikke helt hva som feilet Yngve, og hva Jarle egentlig ønsket og tenkte. Han kysset jo Yngve, men så tenkte han tilbake på bestevennen og eks kjæresten, hvem ville han være sammen med? Var det Yngve eller var det Katrine?

Alt i alt syns jeg filmen var utrolig bra, men den ga oss litt få svar på slutten. Og slutt inntrykket ble da litt uoversiklig.

Litt fakta om filmen og bilde fant jeg her.

En bok som setter spor

Når det kommer til bøker er det noen bøker som virkelig setter seg på hjernen, og noen som egentlig forsvinner etter at man har lest de. Det varierer jo selvfølgelig fra person til person med tanke på hva slags bøker som man bærer med seg, men så er det noen bøker som er spesielle for nesten alle personer.

En bok som virkelig satte preg etter seg var ”Idas dans – en mors fortelling”. Dette er en bok som er helt sann og den handler om Ida, en atten år gammel jente som får leukemi altså blodkreft. Det som gjør denne boken så sterk er at det er moren som har skrevet den, og hun på en helt vanvittig bra måte skildrer det som skjer sånn at man får gåsehud. Det første kapittelet reiser man fram i tid og man leser om hvordan moren går rundt på jomfruland, idas favoritt sted og leter etter hennes gravstein. Så man får vite allerede helt i starten at Ida dør av sykdommen, noe som er svært bittert for underveis av boken kommer det noen oppturer hvor man tror det vil ende bra.

Når jeg begynte å lese denne boken for første gang hadde jeg hørt at det var lurt å ha lommetørkle ved siden av seg når man skulle begynne å lese. Nei da, tenkte jeg. Jeg begynner da ikke å gråte av bøker, men det gjorde jeg sannelig av denne. Allerede fra slutten av første side rant tårene nedover skinnene mine og jeg satt der og gråt. Ofte får jeg tårer i øynene av filmer også videre, men aldri har jeg sittet og grått på den måten. Da jeg en annen gang bare skulle ha en bok å lese i når jeg var hos en venninne trodde jeg at jeg ikke kom til å gråte, jeg hadde jo tross alt lest den allNår det kommer til bøker er det noen bøker som virkelig setter seg på hjernen, og noen som egentlig forsvinner etter at man har lest den. Det varierer jo selvfølgelig fra person til person med tanke på hva slags bøker som man bærer med seg nesten resten av livet.

Dette er en bok man ikke kan la være å lese. Og et tips, ha et lommetørke ved siden av deg, for du vil begynne å gråte, så sterk er den!

Bildet er funnet på google.no

Takk gud for at jeg går på skole i Norge

Når man går inn på en nettavis ser man bare mange overskrifter som har lenker som fører til den noden der hele saken står. Det er mange artikler, og det er da ofte de artiklene som handler om barn og lignede som får min oppmerksomhet. Jeg gikk inn på aftenposten og der jeg så en sak som så svært spennende ut. Overskriften var her: ”Minst åtte personer drept på skole i Israel”. Det som fikk meg til å åpne denne saken var at overskriften var svært gripende. Dette skjedde på en jødisk skole i Jerusalem hvor det på dette tidspunktet foregikk et seminar for rabbinere. De to terroristene som kom inn på skolen utga seg for å være rabbiner studenter, og når de kom inn i spisesalen hvor rundt 80 personer satt begynte de å skyte. Under denne hendelsen ble minst åtte personer drept og 35 skadet, det er mange. Under skytevekslingen var det så intenst at når ambulansen kom kjørene ble den truffet flere ganger. Folk som skulle komme og hjelpe de som var på skolen måtte søke dekning for det Når jeg leser om slike hendelser tenker jeg over hvor takknemmelig jeg egentlig er for å gå på en skole her i Norge hvor slike ting svært sjeldent, om ikke aldri skjer.

Vi hører ofte om terrorangrep som skjer rundt omkrig på jorda. Heldigvis lever vi i et land der slike ting svært sjeldent skjer. Det skjer selvfølgelig tragiske ting i vært land også, men hvis vi ser på alt i et stort perspektiv er vi utrolig heldige. Bare av å lese en sak som det jeg nå har gjort får jeg en klump i magen, en virkelig stor klump også. Her sitter jeg flere tusen mil unna og leser om det, tenk så fert det må være å være midt i det! Syns egentlig vi i Norge burde tenke på hvor heldige vi egentlig er, og det litt oftere.

Første og beste

Som de aller fleste vet var årets revy den aller første revyen på Sandvika videregående skole. Med tanke på at jeg var en av de som sto på scenen er jeg svært fornøyd med det produktet vi la fram for venner, bekjente og andre mennesker. Jeg syns selv det var en fryd å stå på scenen og spille de rollene jeg hadde. Ingen ting er bedre enn å stå på en scene og spille det man har øvd på så ufattelig lenge å få den feedbacken man ønsker seg, nemlig at alle sitter og ler.
Revyen fikk 4 av både Aftenposten og Budstikka, en ganske så grei karakter i seg selv. Det som fikk meg til å stusse, var at Aftenpostens anmeldelse var så negativ, at med tanke på hva de skrev burde vi ha fått en 3 om ikke en 2. Hvis de syns den var så dårlig, hvorfor ga de oss da ikke en dårligere karakter da? Begge de to anmeldelsene fikk meg til å tenke. Det er ganske så rart at det kan komme to så vidt forskjellige anmeldelser, men de gir samme karakter. Budstikka sin anmeldelse var så innmari positiv, og Aftenposten sin var det motsatte. Man får bare legge det negative bak seg, og konsentrere seg om det positive, for det var det også masse av.
Alt i alt vet jeg ikke enda hvordan det var så se hele revyen fra salen, men det jeg vet er at mange syns det var en utrolig bra revy, men mange bra framføringer, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Selvfølgelig var ikke alle sketsjene like bra, men det er det da aldri. Og andre akt skal alltid være bedre enn første akt. Syns denne revyen var en bra start for skolens revyer. Oppskrift på Fiasko var en bra revy!

Det begynner å bli bra nå

Bøker er en stor del av norsk faget. Jeg syns nå at fredager begynner å bli bedre og bedre. Det er egentlig utrolig deilig og avslappende å sitte en halv time hver fredag. Det er en fin måte å våkne på ordentlig.

Før gikk folk inn og ut av klasserommet de ti første minuttene for de måtte låne bøker på biblioteket. Det var veldig forstyrrende. Syns det er bra at lærerne har blitt strengere når det gjelder det at man ikke har med bøker. Selv om det ikke er så strengt enda, har det blitt mye bedre. Det har gjort at også jeg har kjerpet meg. Jeg tok for eksempel ikke alltid med bøker på fredager, og da ble det til at jeg lånte bøker på biblioteket hver gang. Så derfor leste jeg forskjellige bøker hver fredag, og den halv timen var kjedelig. Nå i det siste har jeg hatt en bok jeg har hatt med hjemmefra, og er faktisk ferdig med en bok, litt deilig å få lest hele historien og ikke bare starten på utallige bøker.

Syns også det er utrolig bra at vi har bokpresentrasjoner. Gøy å kunne foreslå en bok til klassen som jeg satte veldig pris på når jeg leste den, og det er morsomt å høre om alle de forskjellige bøkene de andre har lest. Det er jo veldig praktisk når man skal velge en bok senere. Syns den halvtimen vi leser på skolen, faktisk får meg til å like og lese mer og mer.

Jeg blogger om blogger.

De tre bloggene jeg valgte å se på er: http://www.oslostil.com/, http://www.javielsker.blogspot.com/ og http://www.vgb.no/341

”Ja vi elsker”, som blir skrevet av en svenske som bor i Norge var den første bloggen jeg skulle se på. Trodde egentlig svensk var ganske lett å lese, men når jeg prøvde å lese noe på denne bloggen, forsto jeg ganske lite. Bloggen var oversiktig, med fine pekere som fører til alle de tekstene Niklas Claesson har skrevet. Han skriver litt ironisk, og gjør ofte narr av oss nordmenn. Som f.eks. den teksten om hvor stolte vi nordmenn er av bindersen, men så ser det plutselig ut at det ikke var vi som oppfant den opfinnelsen. Selv om jeg ikke forsto hvert eneste ord, syn jeg den teksten var morsom, og var skrevet på en utrlig bra måte.

”Oslostil” er en blogg som viser en ”spesiell” klesstil hver måned. Jeg syns denne bloggen er den bloggen som har vært mest oversiklig. Det var veldig lett å komme rundt på den, for det var pekere som var svært lette å finne. Det står ikke så mye på siden, noe som jeg syns er ganske bra. Det vises nemlig da at man kan lage en bra blogg uten å skrive for mye på den. Bilder er bra! Det er en blogg som kan faktisk kan vise andre personer, kanskje spesielt tenåringer at det er fult lov å ha sin egen klesstil.

"På Hjortefot" er en blogg som ble kårets til VGs ”årets VG-blogger” for året som var (2007). Dette er en blogg som handler om Kristians jakt liv, og hans syn på alt som handler om jakt. I denne bloggen er det både bra bilder og til og med en film fra en hjort jakt. Innleggene er ikke så lange, noe som jeg syns er bra. Det er mange bilder som setter et slags ekstra bilde på det han skriver om.

Alt i alt syns jeg "oslostil" var den som fikk min fulle oppmerksomhet. Siden jeg ikke er en av de jakt interesserte syns jeg "På Hjortefot" ble litt for kjedelig. Den og "Ja vi elsker" var omtrent helt like oversiklige, men "oslostil" var helt spesiell. Jeg tror nok at grunnen til at jeg likte den best er fordi jeg er en jente som syns det er gøy med klær og se forskejllige stiler, og dermed kult å se hvordan de andre kler seg.

Det er litt vanskelig med nynorske tekster

Av alle de novellene vi skulle jobbe med var Hårspray den som man brukte mest tid på. Jeg syns det er vanskelig nok å forstå nynorsk, men den novellen var vannskligere enn de andre. Det var ikke bare at ordene var litt annerledes enn på bokmål, men det var mange ord som var helt ukjente for meg og jeg forsto derfor ikke handlingen. Når jeg begynte å leste kom jeg ikke helt inn i sammenhengen, men tenkte at jeg sikkert forstå alt til slutt, men etter å ha lest den helt igjennom en gang skjønte jeg ingen ting. Andre gang forsto jeg litt mer, men den var allikevel velig vanskelig. Jeg satt med ned med en venn og vi drøftet så handlingen i novellen, da var det mye lettere, for det den ene ikke hadde fått med seg, hadde den andre forstått og omvendt. Det er noe jeg tror jeg skal gjøre andre ganger også når vi skal lese noveller som er litt innviklet.

Når det gjelder de andre tekstene var de utallig lettere enn Hårspray. Mange av de var faktisk veldig underholdene og gode tekster. Kunne egentlig ha ønsket at Hårspray var den første novellen vi skulle jobbe med, og de andre etter det igjen, for jeg satt med en litt dårlig opplevelse av samtidstekster prosjektet. Grunnen er jo at jeg satt svært lenge med Hårspray og ble litt lei av den til slutt, og var derfor den jeg binder sammen med samtidstekster.

Må vi blogge også?

I dag lagde jeg min første blogg. Lett var det ikke. Er ikke så teknisk av meg, så var litt dritt at vi måtte få orden på enda en internett greie. Blir jo sikkert gøy da. Med Klovnen Ida kan jeg jo kommunisere litt med andre.